Babybull startet i 1986

Foto: Elisabeth Espedal
5 babybuller fra 1-9 år, 3 generasjoner
 
 

Foto: Elisabeth Espedal

Foto: Elisabeth Espedal
 
 
Fransk bulldog er en fantastisk hund som jeg ikke kan være foruten. Den gir oss glede bare ved å være tilstede og er full av energi og optimisme. Den er en liten kriger, men myk som et lam og har et fantastisk pågangsmot og evnen til å tilpasse seg det aller meste. Den ser på livet gjennom rosa briller og gir av sin uendelige kjærlighet der den vandrer ved din side gjennom livet. Alltid trofast og hengiven når den øser ut av sin overflod hver eneste dag. Derfor fortjener vår beste venn all vår omsorg og kjærlighet tilbake og få bli et fullverdig familiemedlem. Da vi fikk vår første franske bulldog, var dette en rase som det ikke fantes mange av. Likevel kan den i Norge spores tilbake til 1920, og den ble godkjent som rase i NKK i 1937. Hvis jeg så hopper frem til 1970 var det registrert 5 franske i Norge, og da vi fikk vår første i 1986 var det ca 30 franske bulldogger i Norge. De aller fleste stammet fra Sverige og England. Eksport og import reglene var vanskelige med karantener, og i mange år måtte en vaksinere og beholde hundene i opptil 9 mnd før de fikk forlate landet. Dermed var nytt avlsmaterial vanskelig.

Vår første bulle kom som sagt til oss i 1986 fra kennel Anbetri (Berit Skattkjær), etter lang søken etter denne rasen. Vi hadde lest om den og sett bilder, men aldri sett en fransk bulldog i virkeligheten. Da Berit hørte vi hadde hatt boxer da barna var små, ble vi invitert på besøk. Vi ble overfalt av to elleville bulldogger og falt på kne og ble rundslikket. Etterpå fikk vi se valpen det var snakk om 8 uker gammel. Der og da startet forelskelsen til rasen som aldri vil opphøre. Samarbeidet om rasen startet også med Berit og varte helt til hun så alt for tidlig døde i 2012.

Tispevalpen vi fikk kjøpe lød navnet Anbetris Watch out Guys (CH Tommyville Renebeck Dark Brigard – Anbetris Sunday I am Trouble) og ble døpt Mandy(nr 1). Hun ble hele familiens kjæledegge og da vår yngste sønn ble konfirmert 2 år senere, var hans høyeste ønske en fransk bulldog gutt. Dermed kom Falko til oss, og ble den eneste hannen vi har hatt boende som familiemedlem. Han kom fra kennel Ebulient (Heidi Lunde) og lød navnet Ebulient Electoral (Tommyville Turpin – CH Hotlines The Big Little Girl). Disse to ble starten på kennel Babybull.

De første åra var det barna som fant interessen av utstilling og lydighet med hundene. På utstillingene var de som regel alene i rasen, eller sammen med bare 2-3 andre franske. Dommerne var heller ikke alltid like kjent med denne snøftete hunden som ikke hadde lang hale, og en gang ble de spurt om halen var kupert.

Mandy og Falko ble fort champion, og jeg fant ut at et valpekull hadde vært kjekt, da vi ønsket et nytt familemedlem. Falko var jo fort blitt min hund som diltet i hælene på meg, og sønnen vår var i gang med ungdomsinteresser og skolegang. Kullet ble stort og selvfødene, og dette ga mersmak. På dette tidspunktet var det også jeg som var begynt å ta dem med på utstillinger. Det ble mange selvfødene tisper etter hvert, og jeg regnet 8 tisper i nedadstigende tispelinje, og etterkommere fra mine første franske bor her også i dag. Keisersnitt har det jo også blitt, men veterinærene er flinke og alt har gått bra med tispene våre..

Min mann og jeg har en regel om aldri mer enn 4 tisper i huset, da vi er opptatt av att alle skal ha individuell behandling, være med oss overalt, og få være familien vår. Men gode venner har hatt noen kull Babybuller som jeg har fått følge og fått tilbake valp i fra. Jeg har alltid vært nøye med mine valpekjøpere, og vil gjerne ha kontakt og tilbakemeldinger om hvordan valpen har det videre i livet på godt og vondt. Dette er jo tillit begge veier og ansvaret fra oppdretter slutter ikke den dagen valpen reiser. Alt dette har gjort at det er få Babybuller som har forlatt landet, men mange valpekjøpere har kjøpt flere Babybuller etter hvert.

Jeg har holdt meg mye til linjeavl for å ”kjenne til” hundene som går i avl, og prøvd å gjøre det beste for rasen. Mine stamtavler går langt tilbake da jeg har holdt på lenge, og jeg har samlet dem også over mange generasjoner bak mine to første. Sunnheten har jeg alltid satt fokus på, og begynte tidlig med røntgen av hofter og rygg. Genetikken kan likevel gi overraskelser uansett hvor nøye en er med sitt avlsarbeid.. Det verste jeg opplever som oppdretter, er nettopp den sorgen som en valpekjøper opplever med en syk hund og gjerne mister ”det kjæreste ” en har.

Våre hunder er med oss overalt på lange turer. Da jeg startet med rasen ble jeg fortalt at dette var en rase som bare behøvde en tur rundt huset og få løpe i hagen. Min erfaring er likevel at en bulle er en aktiv hund, lik andre raser, som trenger mosjon og stimulanse. De skal ha muskler og spenst, ikke fett. De er ivrige turgåere som elsker alt livet byr på. Derfor er bullene våre på lange turer i skog og mark, på fjellet og på strendene her på Jæren. Jeg er også stolt av at noen av mine valpekjøpere har drevet med lydighet, agility, mentaltester og rundering.

Avls materialet var begrenset i Norge i starten av mitt oppdrett, og nytt må jo tilføres innimellom. Derfor bestemte jeg meg i 1993 for å importere frossen sed fra brindle hanne i Frankrike FCH Eiffel Du Senechal De Re. I denne perioden ble jeg kjent med franskmannen Jean Piere Girard (kennel Landouar), som jeg stadig har kontakt med og har besøkt 2 ganger. Han har lært meg mye om fransk bulldog og spesielt om fargene til rasen. Noe har jeg fått oversatt fra fransk til norsk og dette er hentet fra boka som hans kone har skrevet.

Jeg hadde i alle år frem til 1999 bare fått brindle valper men etter at Berit Skattkjær og jeg importerte Krusse fikk jeg også pied valper. Cupidos Crusedull (Quatt Chinagachgook- Frogs Nitouche) var brindle, men ga alle farger og han kom fra kennel Cupidos Ingrid Blomgren i Sverige. NCH Babybulls Jollie (Cupidos Crusedul –Babybulls Favori) og NCH Babybulls Hercules er vell best kjent.

Mitt høyeste ønske i alle år var likevel å få meg en fawn. Denne fargen ble ikke godkjent av FCI før i 1995 og ryktene sier at (spesielt i Sverige ) ble valper med denne fargen avlivet, da oppdrettere ikke ville være bekjent av den. Men fargen hadde alltid vært godkjent i England. Da de to første bullene våre stammet fra kennel Tommyville var det naturlig å henvende meg til Maureen Bootle i Engeland. Jeg hadde helt fra min første franske hatt kontakt med Maureen, og det utviklet seg etter hvert til nært vennskap. Jeg måtte likevel vente i mange år på min fawn fra henne.

Våren 2001 kom en liten sjarmerende jente Tommyville Tess (Truhali Ice Burg At Luvmee – Mr Trellis At Tommyville) til oss og jeg kunne innlemme også denne fargen i mitt avlsarbeid. Det en skal huske er at en fransk bulldog er en fawn hund (eller i hvert fall basefargen), brindle er et mønster ikke farge og en pied er en brindle hund som har mistet mer eller mindre sitt pigment.

Tess ble en fantastisk avlstispe som ga meg to herlige kull og hun ble 12 år gammel. Først ble hun paret med CH Leibølls Olfert og jeg fikk mine to første fawn i 2003 Inter CH NORDCH NCH Babybulls Mikro og InterCH NCH FINCH NORDV-05 NVV-2011-2012-2013 NORDVV2012 Babybulls Mandy. Det ble 6 valper i dette kullet og to brindle ble også champion.. InterCH FINCH SCH Babybulls Magnum og NCH Babybulls Maic. To av hundene i kullet lever enda. To år senere ble Tess paret med NCH Anbetris Kama (CH Leibølls Olfert – NCH Babybulls Jollie) og det kom 2 fawn som utmerket seg. InterCH NORDCH SCH DCH NCH Babybulls Raia og NCH NorskV-2006 Babybulls Rikke.
Jeg fortsatte mitt samarbeid med Maureen og hun kjøpte også en avlshanne fra meg brindle Babybulls Quant (NCH Anbetris Kama-Ekhagas Lavinia) som har gitt mange sunne fine valper i England. Jeg har også reist to ganger til England for å pare buller, og Mandy var førstemann i 2007. Hun ble paret med GBCH Mid Ship man of Vardene (to år BIR vinner av Cruft) og deres fawn barn Babybulls Excena og hennes fawn datter Babybulls Åwa lever i beste velgående i dag. Det gjør også Mandys datter med SCH Babybulls Odin - Babybulls Tiril.

InterCH SCH NCH NV 2008-2009 Babybulls Ulla (fawn)(Babybulls Mikro- Ekhagas Lavinia) var neste tispe til England i 2009, og ble paret med GBCH Tommyville Timmy Mctimony. Ulla var en vakker tispe som diltet etter meg overalt og var mammas pike. Hun ble mestvinnende franske i Norge i 2008 og nr 2 i 2009, og jeg er enda ikke kommet over hennes tragiske død for 4 år siden.
Ut av denne reisen kom det to herlige fawn NCH Babybulls Østa og Babybulls Øyvor. Begge disse ga kull på 7 valper, og Øyvor var selvfødene, og jeg fikk æren av å ta imot dem i Sverige. Hos oss nå bor en tispe fra hvert kull brindle Babybulls Fia (far Convivials Get Going Eddie mor NCH Babybulls Østa) og fawn Labrells Envy Babybull (far Dauløkkes Que Vadis mor Babybulls Øyvor). Dessuten er det kommet en datter fra Fia i huset våren 2016. Fia ble paret med frossen sed etter Babybulls Mayer (bror av Mandy). Fra dette kullet beholdt vi Babybulls Irma. Disse tre er nå de neste Babybuller som skal ut i avl.

I 2011 kjøpe jeg sammen med mine venner Jon Egil og Signe Jakobsen en brindle hanne med kennel Tommyville og kennel Birque bakover i linjene. Han har gitt barn og barnebarn som lever i dag.

De første årene av mitt oppdrett ble det ikke så mange utstillinger, men etter hvert med gode resultater, ble jeg som mange ”bitt av basillen”. Til nå har det blitt 36 Championer (også i andre land) og flere med tittelen Inter CH (5).Babybullene har også plassert seg i gruppe 9 og i Best in Show, og Babybuller har blitt Nordiske og norske Vinnere. Babybull har hatt mestvinnende franske i Norge og ligget høyt oppe på 10 på topp lista i mange år. Babybuller har blitt BIR og BIS på Bulldog klubben sin spesialutstilling. Vært mestvinnende oppdretter flere år og hatt mestvinnende veteran flere år. På Norsk Bulldog Klubb sin spesialutstilling har det blitt mange BIR og BIS plasseringer og likeens på Bulldog Klubben sin Høstutstilling. Det har også ellers i årene blitt BIR og BIS på både nasjonale og internasjonale utstillinger i avl og oppdretter klassen.

Babybull har også deltatt på tre verdensutstillinger.

Den første i Stockholm Sverige i 2008. Der ble det oppnådd BIR - 4 BIS i oppdretterklassen med fawn gruppa Mandy, Ulla, Raia og Rikke. Også i de individuelle klassene oppnådde man gode resultater.

Neste verdensutstilling var i 2010 i Herning i Danmark hvor Babybull ble BIR i oppdretterklassen med fawn gruppa Mandy, Ulla, Raia og Excena. Raia ble 1 åpenkl 3BTK og Ulla plassert i Championklassen.

2011 var det verdensutstilling i Paris Frankrike og Babybull ble 2 BIS Beste Par med Ulla og Østa.. Åwa ble nummer to i Juniorklassen, Østa vant Intermediateklassen og Ulla nummer to i Championklassen og 4BTK.

Jeg ønsker også å fortelle om den utstillingen som har vært den største opplevelsen. Det var den 18 mai 2007 i Amsterdam hvor Den Hollanske Bulldogklubben feiret sitt 100 års jubileum. Den fant sted i slottet Castle Maurick med pyntede hager og fantastiske blomster ringer hvor hundene viste seg. Det var ny verdensrekord på deltagere av bulldogger på 405 og de kom fra 20 forskjellige land.. Her vant IntCH NCh FINCh NORDV -05 NVV2011-2012-2013 NORDVV 2012 Babybulls Mandy Championklassen og det var bare hver klassevinner som ble igjen for beste tispe. Jeg ble så glad for denne store klassen som Mandy vant, at jeg sprang ut av ringen med Mandy i armene. Andre måtte skue meg inn igjen, og etter mye styr kom jeg inn da dommeren hadde plukket sin vinner. Men premien et flott maleri av henne henger her i stua.

Vil gjerne benytte anledningen å takke alle dommere som har funnet mine hunder verdige til alt dette, og satt pris på mitt avlsarbeid gjennom alle disse årene.

MEN det viktigste av alt er min TAKK til dere valpekjøpere som har gjort alt dette mulig. Dere har stilt opp med hundene på utstillinger, reist sammen med meg og hjulpet meg. Uten ALLE dere hadde dette ikke vært mulig å oppnå.
Men en STOR STOR takk ikke minst til ALLE dere som har tatt så godt vare på sine Babybuller, og gitt dem et godt liv fullt av kjærlighet og omsorg. Mange har oppnådd meget høy alder langt over 10 år, og må da nevne Babybulls Konrad som nådde ”rekorden” på nesten 15 år da han døde.

Dere valpekjøpere har blitt mine venner og vi har hatt mange gode telefonsamtaler, e-mailer og stunder sammen. Jeg har fått komme til deres hjem og fått beundre etterkommere fra mine linjer. Dere har vært i mitt hjem på mange kaffebesøk, og jeg har gode minner fra mitt årlige ”treff” her i huset (25 år) i forbindelse med NKK utstillingen.

Så til slutt vil jeg avslutte med å svare på et spørsmål jeg fikk om hvilken hund som har betydd mest for meg. Det er den HUNDEN som til enhver tid er ved min side og ser hengivent opp på meg. Alle har det ”noe spesielt ”som gjør dem så unike. De får oss til å le og kjenne lykke. Det oppstår også et helt spesielt forhold ved valpekassen mellom valpemor og meg. Der ligger hun og jeg side om side og er like myrsnipete begge to over verdens herligeste valper, som er et like stort under hver eneste gang.


"Hold avstand takk"
Falco og Mandy og deres sønn
Mitt første kull

 
Valpekull f 1997

Foto: Elisabeth Espedal
 
Valpekull f 18/9 2006

Foto: Elisabeth Espedal
Valpekull f 2010 (A-2 kull)

Foto: Elisabeth Espedal
Valpekull f 2010